Ny teknologi og strategiske endringer i organisasjonskultur kan redusere nedetiden og øke produktiviteten blant norske produksjonsbedrifter. Denne artikkelen forteller deg hvordan.
Ikke-planlagte stopp i produksjonen er blant de største hemskoene for produksjons- og prosessbedrifter i dag. En betydelig andel av dagens globale installerte systembase for automasjon er over 20 år gammel og blir stadig vanskeligere og dyrere å vedlikeholde. Konsekvensen er betydelig. En studie av Wall Street Journal og Emerson viser at kostnaden ved ikke-planlagte stopp i produksjonen, utgjør nærmere 50 milliarder dollar for industrielle produksjonsbedrifter årlig.
Med ny teknologi og et fornyet fokus på forbedring og optimalisering kan imidlertid produksjonsbedrifter redusere denne nedetiden betraktelig, og bevege seg fra reaktivt vedlikehold til proaktivt og til og med prediktivt vedlikehold. Men det krever omstillinger.
Om vi sammenligner IT-avdelingen og produksjonsavdelingen i flere norske produksjonsbedrifter, er det påfallende hvor mye som investeres i å oppgradere og oppdatere utstyret i førstnevnte og hvor lite som investeres i nytt utstyr på produksjonsgulvet. Årsaken er ofte at IT, som har ansvaret for nettverket ned mot grensesnittet til produksjonsutstyret, er representert i ledelsen, mens det samlede ansvaret for produksjonen ofte ikke er representert eller befinner seg i hendene til en COO som kan ha begrenset innsikt og kompetanse om hva som er viktig på fabrikkgulvet.
Dette er en utfordring. Å bli kvitt unødvendige stopp i produksjonen avhenger både av investeringer i nye teknologier og løsninger på produksjonssiden og en kulturendring på tvers av organisasjonen, helt fra fabrikkgulvet og opp til ledelsen. For å øke oppetiden kreves det en rekke omstillinger og løsninger på produksjonsgulvet, som igjen er avhengig av at ledelsen blir bevisst på hvordan investering i ny teknologi kan forbedre produksjonen og at operatørene og ingeniørene sammen tar ansvar for å øke produktiviteten.
For å redusere antallet ikke-planlagte stopp i produksjonen, kreves derfor en todelt strategi: tekniske og teknologiske forutsetninger og implementering av forbedringskultur. Disse er uløselig knyttet sammen. Det hjelper lite å investere i ny teknologi uten å utnytte den.
Vi har identifisert seks tekniske og teknologiske forutsetninger som er kritiske for å bli kvitt unødvendige stopp i produksjonen:
Å implementere en forbedringskultur er en kritisk suksessfaktor for å unngå ikke-planlagte stopp i produksjonen. Det hjelper lite å investere i ny teknologi, om forbedringskulturen ikke er på plass.
En produksjonsbedrift vi har jobbet med slet spesielt mye med ikke-planlagte stopp. Gjennom kartlegging fant bedriften ut at forbedringskulturen var for dårlig eller nærmest ikke-eksisterende. Blant annet hadde operatørene som driftet maskinene ingen insentiver til å rette opp feil raskt og effektivt. I stedet prøvde ingeniørene å få maskinene opp og gå igjen, mens operatørene fikk seg en røykepause.
I selskaper som tar oppetid i produksjonen på alvor, har også operatørene et ansvar. De måles på «Overall Equipment Effectiveness» (OEE), er opptatt av at maskinene skal yte best mulig og har et velfungerende samarbeid med ingeniørene. Forbedringskulturen blant medarbeiderne er vel så viktig som å ha tilgang til maskiner, sensorer og programvare.
Etterhvert som teknologien utvikler seg og digitaliseringen brer om seg innen produksjonsindustrien, åpnes også døren for nye og mer avanserte vedlikeholdsmuligheter. Med fremveksten av Industri 4.0 kan bedrifter utnytte teknologier som cyber-fysiske systemer, industriell IoT (IIoT), dataanalyse og kunstig intelligens for å få tilgang til prediktive vedlikeholdsmetoder. Og selv om Industri 4.0-visjonen mer eller mindre fortsatt befinner seg i startgropa for de fleste produksjonsbedrifter, er det likefullt mye man kan gjøre i dag for å øke oppetiden, øke produktiviteten og øke produksjonsevnen. Jeg håper denne korte artikkelen har gitt deg noen pekepinner på hvor du bør fokusere initiativene dine.