Digital kompetanse er kritisk for fremtiden til norsk industri

Kompetanse har alltid stått sentralt i norsk industri, men med økende digitalisering og teknologisk transformasjon i retning av smarte fabrikker og Industri 4.0 stilles det helt nye krav til teknologi- og digitalkompetanse.

I 2017 la Regjeringen fram sin første industrimelding siden 1981. I den, formuleres regjeringens visjon for en aktiv norsk industripolitikk, som forteller at vi skal være en ledende industri- og teknologinasjon. Vi skal både bli grønnere, smartere og mer nyskapende. Skal denne visjonen realiseres, må vi omfavne nye teknologiske løsninger og digitale muligheter. Det stiller helt nye kompetansekrav til industrimedarbeiderne våre:

– Det er behov for en massiv økning i IKT-kompetanse hvis regjeringen skal oppfylle industrimeldingens ambisjoner om at Norge skal være en ledende teknologi- og industrinasjon, forteller administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia.

Det har han rett i. En økende globalisering stiller og vil fortsette å stille tøffe og strenge krav til norske produksjonsbedrifter. I et globalt marked, hvor det er enkelt å bestille produkter over internett, skjerpes konkurransen betraktelig. Skal norsk industri klare å henge med i et globalisert marked preget av økt konkurranse, må vi konkurrere med kompetansen til industrimedarbeiderne. Skal vi være i stand til å konkurrere mot produksjonsbedrifter i lavkostland, må vi styrke den digitale kompetansen og trykke teknologien til vårt bryst.

Men, vi har en liten vei å gå.

Manglende digital kompetanse i industrien

Tiden er inne for å ta i bruk teknologi og digitalisere prosessene i produksjonen for å hente ut det potensialet som ligger i egen verdikjede. Men etter hvert som industrien avanserer i retning av økende robotisering, omfattende automatisering og nye forretningsmodeller, vil det bli mindre behov for tradisjonelle operatører av produksjonsprosesser og mer behov for digital kompetanse. Nye kompetansekrav vokser frem og eksisterende kompetanse får en utløpsdato.

– Infrastruktur og digital kompetanse må være bærebjelker i den omstillingen vi som nasjon skal ta fatt på. Det er skremmende at norske arbeidstakere mener at de har altfor lav digital kompetanse til å møte morgendagens arbeidsliv, og vi utdanner alt for få med høyere teknologikompetanse, forteller Heidi Austlid, administrerende direktør i IKT-Norge.

Hun har helt rett. I en studie fra 2016 om norske bedrifters syn på digitalisering, gikk det frem at syv av ti mener at digitalisering er avgjørende for å være konkurransedyktig om fem år. Samme studie viste imidlertid at det kun er en tredjedel som har tilstrekkelige planer og strategier for digitalisering i egen bedrift. Årsaken til dette er manglende kunnskap og kapasitet.

Ifølge arbeidsnotatet «Kompetansebehov i Norsk Industri», publisert i 2015, oppgir 62 prosent av Norsk Industris medlemsbedrifter at de i stor eller noen grad har et udekket kompetansebehov. I 2018 spurte Norsk Industri sine medlemmer om hvordan IKT-kompetansen er hos medarbeiderne. Undersøkelsen viser at i 40 prosent av bedriftene står fagarbeiderne uten tilstrekkelig IKT-kompetanse. For teknikere ligger tallet på 30 prosent og for ingeniører ligger det på 22 prosent.

Les også: Fra buzzord til verdi: Digitalisering i en produksjonsbedrift

Norsk industri må rigge kompetansen for fremtiden

Vi kan snakke om Industri 4.0 så mye vi vil, men har vi ikke de riktige folkene med den riktige kompetansen, kan det fort bli en feilslått strategi. Det hjelper ikke med flott og moderne teknologi om man ikke samtidig etablerer de riktige prosessene og rigger organisasjonen for digitalisering.

En undersøkelse utført av Accenture identifiserte et fåtall produksjonsbedrifter som overgikk konkurrentene med en produktivitets- og lønnsomhetsøkning på 10 prosent siden 2013. Disse ledende bedriftene er antakelig bedre rustet til å forstå hvilke ferdigheter som kreves for fremtidig vekst og suksess, og har en mer effektiv strategi for å tiltrekke seg, utvikle og beholde nye talenter.

Vi mener følgende faktorer er vesentlige for å posisjonere norsk industri som en konkurransedyktig aktør i fremtiden:

• Forankring i ledelsen: I mange selskaper har det vært nedprioritert å investere i ny og moderne produksjonsteknologi. Årsakene til dette kan være mange, men jeg mistenker dessverre manglende kompetanse og fokus i ledelse og styrerom som en sterkt medvirkende årsak. Men det finnes unntak, som bør stå som eksempler til etterfølgelse. Møbelprodusenten Ekornes på Sykkylven, for eksempel, har over lenger tid gjennomgått endringer i retning økende automatisering. Nå har de nylig tatt steget videre og ansatt en digitaldirektør, en egen person i toppledelsen med ansvar for digitaliseringsstrategien.

• Reorganisering av arbeidsstokken: Skal norske produksjonsbedrifter realisere det fulle potensialet i digitale, smarte og automatiserte fabrikker, må arbeidsstokken reorganiseres for å skape rom for ny produksjonskompetanse som analyseferdigheter og datadreven beslutningstaking.

• Kartlegging av kompetanse det er verdt å videreføre: I mange virksomheter er det mye tung og god kompetanse, men den er gjerne knyttet til gamle måter å jobbe på. Det er viktig å vurdere hvilken kompetanse som skal videreføres over til nye og yngre medarbeidere og definere ny kompetanse som trengs for fremtiden. Eksisterende kompetanse går snart av med pensjon, det er på tide å bestemme hvor mye av den som skal bringes til nye arbeidstakere.

• Behov for kulturendring: Det aller viktigste vi kan gjøre er å ta i bruk teknologien. Det hjelper ikke å ha teknologi tilgjengelig dersom vi ikke evner å ta den i bruk og høste godene fra den. Til tross for økende robotisering, er det fortsatt opp til oss vanlige dødelige å ta i bruk teknologien. Digitalisering handler først og fremst om mennesker, ledelse og kompetanse, ikke teknologi. Dette blir ofte undervurdert og kommer ofte i skyggen av tekniske forklaringer og fancy teknologibegreper.

• Kapring av nye, yngre medarbeidere: Jeg og mine kolleger tror det blir en økende utfordring for mange selskaper å tiltrekke seg og beholde de beste hodene. Yngre generasjoner har vokst opp i et moderne teknologisk samfunn og har klare forventninger til bruk av data og teknologi i arbeidshverdagen sin. Da blir det en nedtur å komme til et sted der maskiner og utstyr ikke er på nett, data ikke er tilgjengelig og det ikke investeres i utnyttelsen av ny teknologi.

Les også: Industri 4.0: Slik øker du produktiviteten og effektiviteten i produksjonen

Samtidig er det viktig å ta med seg at ansvaret for å utvikle den riktige kompetansen for fremtidens industri ikke ene og alene ligger i hendene på bedriftene selv. Det er også et politisk spørsmål. Norsk Industries konjunkturrapport 2018 påpeker at om vi skal ha konkurransefortrinn innen teknologi, må utdanningssystemet henge med når ny teknologi blir tatt i bruk. Men det må ikke bli en sovepute for norske produksjonsbedrifter. For å kunne være i forkant med teknologi og nye forretningsmetoder kreves det endringsvilje og innovasjon fra bedriftene selv, samtidig som det legges til rette for kunnskaps- og kompetansespredning på samfunnsnivå.